Både Urædd og Konnerud har tre kamper igjen av årets seriespill i 2. divisjon, de har med andre ord begge spilt 15 av 18 kamper. Urædd har 42 poeng og Konnerud 36.

Teoretisk sett har enda ikke laget fra Porsgrunn sikret seg “kvalikplassen”, men alt tyder jo på at det går denne veien.

Knut Sannerholt som er en aktiv skribent for Urædd advarer for at de tre siste kampene kan bli tøffe. Man møter EIK hjemme, Lyngdal hjemme og Fossum borte. Sannerholt skriver at alle de tre klubbene nok gjerne vil avslutte sesongen med noe “stort”, les å slå Urædd. Nå kan det vel diskuteres hvorvidt det er så veldig “stort” å slå Urædd, men det gjelder jo å ha store tanker om seg selv….

Vi minner om at EIK Tønsberg spilte en meget god kamp og tapte bare 1 – 0 i NM for toppserielaget Amazon. Uansett hvordan det måtte gå mot Urædd onsdag så forblir nok denne NM kampen det soleklare sportslige høydepunktet i sesongen 2010 for tønsbergjentene.

Hvis EIK Tønsbeg møter med et toppet lag og er taktisk fornuftige bør det være fullt mulig å ta minst ett poeng mot Urædd, men litt flaks må nok også til.

Både Lyngdal og Fossum blir sannsynligvis “lett match” så Kjersti Thun og Konnerud må nok se langt etter “kvaliken”.

Urædd mot EIK Tønsberg på Urædd kunstgress onsdag 8. september 2010. Kampen kan være en svært god “unnskyldning” for en snartur til Porsgrunn.

- Jeg er glad for at departementet endelig innfører tiltak for vern av kysttorsken langs fjorden vår, sier fylkesstyremedlem i Vestfold Arbeiderparti, Rolf Aaby

I forrige uke meldte Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen om endra vernetiltak for kysttorsk.

Vestfold Arbeiderparti har lenge jobbet med å få til et bedre vern av kysttorsken. Nå melder departementet at forbud mot lysfiske av sild og brisling blir forbudt. Også andre kjernepunkter er under vurdering, deriblant fjordlinjer, rist i reketrål og redskapsbegrensinger.

- Det er gledelig å se at departementet innfører mange av de begrensninger Vestfold Arbeiderparti har foreslått, som også er i tråd med forskernes innspill. Nå skal vi fortsette arbeidet for å sikre en bærekraftig torskebestand langs kysten, sier Aaby.

Torsdag lanserte Jørn Lier Horst sin siste bok “Bunnfall” på Fannys cafe i Larvik. At forfatteren og politimannen fra Larvik har opparbeidet seg et solid og trofast publikum, var ikke vanskelig å se. Det var nesten ikke en ledig stol å oppdrive da klokken rundet sju.

Forfatteren ble bokbadet av en representant fra Ark bokhandel, som for anledningen hadde tatt med seg et eksemplar av hver av Horsts tidligere utgivelser. Det ble derfor en gjennomgang av alle de tidligere Wisting-bøkene, før de kom til kveldens høydepunkt. Høstens nyutgivelse “Bunnfall.”

Jørn Lier Horst fortalte at han fikk ideen til boka etter en nyhetssak på nettet, hvor flere avkuttede føtter fløt i land på strender i Canada. Men, som i alle de andre Wisting-bøkene, foregår også denne gang mysteriet i vårt lokalmiljø.
Boka starter i Stavern rundt midtsommer, der en avkappet venstrefot i joggesko skylles opp på stranden. Så en til. Og enda en. Til sammen fire venstreføtter dukker opp i løpet av én sommeruke. De fire avkappede føttene utgjør kjernen i dette bunnløse mysteriet, som også rommer dømte drapsmenn, mennesker som forsvinner sporløst, en sammensveiset stay behind-gruppe og en stor mengde uregistrerte våpen.

Jørn Lier Horst fortalte om boka, og leste tre linjer til ære for kagegjestene som hadde tatt turen fra Stavern sykehjem. Som vanlig ved slike anledninger, var det i all hovedsak damer som var tilstede, og signeringskøen etterpå viste at de slett ikke lot seg skremme av bokens tildels blodige detaljer. Avkuttede føtter, mord og folk som forsvinner fra gamlehjemmet, ingenting sjokkerer voksne damer…

Boka, som finnes både som papir og lyd-bok, har forøvrig allerede fått flere gode kritikker, blant annet i lokalavisen Østlandsposten.
Les anmeldelsen i ØP her.

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Det er mange som prøver å gjøre debatten om oljeutvinning til en debatt om hva vi skal leve av i framtida. Og spesielt hva vi nordlendinger skal leve av. Det er en veldig god idé.

Arbeiderpartiet sier de er opptatt av kunnskap. Men de fleste som kjenner dem vet at de egentlig er mer opptatt av olje. Et typisk argument for oljeutvinning fra en Ap-mann er gjerne at det skaper arbeidsplasser.

Nå tror du kanskje jeg skal vise til at mye erfaring med tidligere og pågående prosjekter i Barentshavet har vist at det etableres svært få permanente nye jobber i nord- norge. Det er jo forsåvidt helt riktig. Men jeg vil heller gå tilbake til spørsmålet fra starten. Hva skal vi leve av i framtida?

Jeg lurer på om det egentlig er mulig å leve av olje i framtida? Den første innskytelsen er at vi ikke kan løse klimakrisen uten å la noe fossil olje og gass bli liggende igjen i bakken. Sagt på en annen måte; pumper vi opp all oljen og gassen vi har funnet, vil vi endre veldig mye på verden slik vi kjenner den.

Men en annen innskytelse fester seg også. Olje er jo ikke noen fornybar ressurs. I framtida vil det ikke finnes olje. Hvordan kan vi leve av den da?

Vind derimot, er det grunn til å tro at det fins masse av i fremtiden. Og bølger. Og fisk. Kanskje det er noe å leve av i framtiden?

Når denne går på strøm, trenger vi ikke olje. Sånn kan vi kjøre bil i framtiden, når olja tar slutt.

Av stortingsrepresentant Irene Johansen, Ap.

Høyres to nestledere Bent Høie og Jan Tore Sanner ”tror at det først og fremst er Høyres løsninger som gjør at vi har økt oppslutning på meningsmålingene”. Det må de gjerne fortsette å tro, men sannheten er at partiet det siste året har doblet sin oppslutning på målingene uten å presentere noe nytt! En plutselig, folkelig stemningsbølge for skattekutt og privatisering, kunne være forklaringen. Men det ser man ingen tegn til. Tvert imot merker vi et sterkt trykk for mer av det Stoltenberg-regjeringen står for: Bedre kommuneøkonomi, mer til helse og eldre, et historisk løft for samferdselssektoren.

Høie og Sanner fokuserer på helsekøer og har økt bruk av private som trylleformular. De blåser opp en uenighet det ikke er grunnlag for. Vi er enige om at private bør brukes der dette reduserer ventetiden på en kostnadseffektiv måte. Samtidig viser tallene fra Norsk pasientregister at private står for en svært liten del av sykehusoppholdene, uansett regjering. I 2005 utgjorde de 3,7 prosent, i 2009 2,7 prosent. Det er det offentlige helsevesenet som er fundamentet, som skal sikre et godt og likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted, og som må stå for den viktige utdanningen av nye helsearbeidere. Det avgjørende for å få ned ventetidene er at kapasiteten i det offentlige helsevesenet blir best mulig utnyttet.

1. september la Helsedirektoratet fram en rapport som viser en markant økning i pasientbehandlingen fra 2008 til 2009. Likevel øker ventetidene noe. Om lag ¾ av alle ventelistepasienter i spesialisthelsetjenesten har fått behandling innen tre måneder, og alle som trenger øyeblikkelig hjelp får det. Regjeringen er likevel ikke fornøyd med ventetidene. Derfor innføres det nå krav fra 1. januar om månedlig rapportering av ventetider. Dette for å legge et ytterligere press på sykehusene til å se til at kapasiteten brukes effektivt.

Det store bildet er likevel uenigheten mellom oss og høyresiden når det gjelder å sikre inntektene til fellesskapet, og dermed muligheten til å imøtekomme folks behov for helsetjenester og andre velferdsgoder. Formuesskatten er ikke uten uheldige sider, men den sikrer at milliardærer ikke blir nullskatteytere, og den er anslått til 12,8 milliarder kroner i 2010. Det tilsvarer 15 000 sykehjemsplasser. En Høyre/FrP-regjering vil fjerne denne skatten, og Høyre garanterer mot økt oljepengebruk. Da må det kuttes i velferden. De har neppe folket med seg i en slik politikk.

Dagsavisen meldte lørdag at hele 75% av Norges befolkning foretrekker at fellesskapet tilbyr løsninger innen helse- og eldreomsorg. 14% foretrakk å selv betale for tjenestene, mens 10% ikke vet.

Det er noe mer tilbøyelighet for å være for individuelle løsninger dersom inntekten er større – men dette slår ikke mye ut.

Med andre ord kan vi konkludere med at et overveldende flertall i befolkningen uansett inntekt er fellesskapsorienterte. En stor seier for sosialdemokratiet!

Da er det kanskje ikke så rart at høyresiden har tonet ned sin iver etter konkurranseutsetting og prøver å lansere seg selv som de nye garantistene for velferd.

For å si det på godt vestfolds: makan til tøv skal en leite lenge etter!

Vi sosialdemokrater må bli enda bedre på å utfordre høyresida på hvilke løsninger de står for slik at velgerne får god informasjon. Høyre og Frp virker i sin retorikk nøkterne og vil “forbedre det som allerede er”. Pass på! De vil bevege samfunnet i en retning som betyr at hver og en må stå for seg selv. Frihet blir for de som har råd til det.

En liten gladmelding og utblåsning søndag kveld – før starten på en ny, flott uke!

EIK Tønsberg var lørdag på langtur til Lyngdal og kom fra det med æren i behold. Uavgjort 2 – 2 må sies å være et godt resultat for det unge laget.

Det blir kvalifisering i enkel serie for vinnerene fra henholdsvis Agder avdelingen, Vestold/Telemark avdelingen og Buskerud avdelinegn. To lag rykker opp.

Her er kampdatoene;

Lør 16.10.10 kl.15.00 Vinner Buskerud – Vinner Vestfold/Telemark
Lør 23.10.10 kl.15.00 Vinner Agder – Vinner Buskerud
Lør 30.10.10 kl.15.00 Vinner Vestfold/Telemark – Vinner Agder

Spenndende blir det å se om Ørn Horten, som mest sannsynlig tar seieren i årets Vestfold/Telemark avdeling, kan rykke opp i sitt tredje forsøk på rad.

Fra 2. divisjon avdeling II rykker mest sannsynlig ned både Tollnes og Holmestrand, men et eventuelt opprykk fra avdelingen vil kunne " redde HIF. Det kan med andre ord bli alt fra ett til tre Vestfold lag i 2. divisjon i 2011.

Anmeldt av Caterina Cattaneo

Lajla Rolstad skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers «Dracula». Jeg hadde dessuten gleden av å se henne som meget inntagende og vakker Draculas brud under litteraturfestivalen på Lillehammer, hvor hun sammen med Lars Mytting ledet en meget minneverdig vampyrkveld. Så jeg hadde høye forventninger til hennes debutroman «Nekronauten» som kom ut høsten 2009.

«Nekronauten» handler om en lege, Janss, som en sen kveld får besøk av Celeste, datter av grosserer Grock. Hun er bekymret for sin far, som den siste tiden har oppført seg merkelig. Og voldelig. Nesten som en sinnsyk. Janss, som har vært svak for Celeste siden hun var ung, lover å komme allerede samme kveld. Da han entrer Grocks hus, finner han grossereren i biblioteket, med et svart og sykt blikk, der han har revet i stykker bøkene i sitt rikholdige bibliotek.

Ett døgn senere blir han funnet ille tilredt og dø. Det spesielle er at obduksjonen viser at Grock har vært død i en uke, samtidig som flere – blant dem den samme Janss – visserlig både har sett og snakket med ham i tidsperioden hans forråtnede kropp med all tydelighet har vært stein død.

Boken blir markedsført som en gotisk grøsser, og i mangel av flere begreper innen litteraturen, er jeg enig. Om sjangerbegrepene ikke var så stramme, kunne man også kalt romanen en krim med fantastiske innslag.

For å ikke ødelegge spenningen for nye lesere, så jeg skal nøye meg med å si at boken er full av cliffhangers, overraskelser og bratte turning points. Og jeg kan love dere: Ingenting er slik du tror, ikke engang i din villeste fantasi. Og slutten er et totalt og overveldende bakholdsangrep. Alt dette, kombinert med det sublime språket, beskrivelser av attenhundretallets moter(?) og oppfinnelser, gjør dette til en roman jeg neppe glemmer med det første. Lajla Rolstad har en stemme som definitivt har kilt seg inn i min bevissthet. Dette er en debut av klasse. Les den. Den er verdt det.

Om forfatteren:

Lajla Rolstad er født i 11.11. 1978 og er oppvokst på Lillehammer. De siste årene har hun vært bosatt i Larvik. Hun er filosof, forfatter og litteraturviter og har studert filosofi i Essex. Hun har også gått på univeristetet i Oslo, hvor hun blant annet skrev hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula.

Anmeldt av forfatter Caterina Cattaneo

Av: stortingsrepresentant Sonja Mandt

Menneskehandel (trafficking) blir ofte assosiert med kvinner som, gjennom tvang eller løfter om arbeid, selges over landegrensene og tvinges til prostitusjon. Dette er ikke et galt bilde, men ofrene for menneskehandel – eller slaveri, som det kanskje mer beskrivende skulle vært kalt – befinner seg ikke bare i lyssky miljøer, langt unna vanlige folks hverdag. Gruppen omfatter også menn, kvinner og barn som fungerer som slaver i vanlige hjem – som hushjelper, arbeidere og gartnere. De blir utnyttet på restaurantene hvor vi spiser, og på hotellene hvor vi sover. De blir solgt som fabrikk- og landarbeidere, som tiggere, illegale adoptivbarn eller organ-donatorer.

Mennesker kan selges igjen og igjen
Det er en enkel grunn til dette. På den ene siden eksisterer det etterspørsel etter billig arbeidskraft og seksuelle tjenester, og på den andre siden finnes det mennesker i fattige kår med lite eller intet håp om en bedre fremtid. Dette markedet blir utnyttet av kriminelle som lokker eller tvinger sine ofre inn i slaveri.

De utnytter mennesker som har liten eller ingen mulighet til å forsørge seg selv og familien. Dette er noe som ikke bare foregår i fjerntliggende, fattige land. Det skjer også her i vår egen region.
Mennesker blir solgt på lik linje med narkotika og våpen, men i motsetning til narkotika og våpen hvor bakmannen bare får fortjeneste én gang, kan mennesker selges om og om igjen. Det er dette brutale perspektivet som gjør menneskehandel til en så ekstremt lønnsom forretning med en svært høy fortjenestemargin. Samtidig er det liten risiko for at bakmennene blir tatt og straffet, noe som gjør menneskehandel til en av den raskest økende type forbrytelser, ikke bare i Baltikum og ellers i Europa, men også på verdensbasis.

Både et lokalt og et internasjonalt problem
Internasjonale organisasjoner anslår at det på verdensbasis finnes ca. 2,5 millioner mennesker som er ofre for menneskehandel. Men det er vanskelig å gi et nøyaktig bilde av omfanget av menneskehandel. Dette er delvis fordi det dreier seg om organisert kriminalitet som, i sin natur, foregår i det skjulte, og delvis fordi det ikke finnes systematisert og sammenlignbart datamateriale.
På samme måte som ofrene for menneskehandel ikke ender opp langt unna vanlige menneskers hverdag, så er ikke handelen nødvendigvis noe som alltid innebærer grensekryssing og eksport av mennesker. Folk blir også solgt innenfor landegrensene. Problemet er derfor både lokalt og internasjonalt og må derfor settes høyt på den politiske dagsordenen begge steder. Det er ikke nok å overlate problemene til internasjonale organisasjoner.

Menneskehandel er på mange måter et lokalt problem. Vi må bekjempe faktorene som gjør mennesker sårbare og vi må forsikre oss om at ofrene får den nødvendige støtte og hjelp til å ta tilbake kontrollen over sine liv. Vi må alle hjelpe til i kampen mot menneskehandel ved å forsikre oss om at vi ikke bidrar til utnytting på den ene eller andre måten. Vi må kreve at vi ikke blir betjent av ofre for menneskehandel i restauranter og hoteller, og vi må forsikre oss om at maten vi kjøper ikke er produsert av ofre. Med andre ord, vi må alle bli bedre på å identifisere ofre for menneskehandel og handle deretter.

Enighet på tvers av grenser og partier
På sin årlige konferanse i 2009 hadde Det parlamentariske østersjøsamarbeidet fokus på menneskehandel. Arbeidsgruppen som ble opprettet på konferansen har siden starten kommet med en rekke politiske anbefalinger for å bekjempe menneskehandel. Alvorligheten i temaet har gjort det mulig for arbeidsgruppen å oppnå enighet om disse anbefalingene på tvers av lande-, region- og partigrenser. Når Det parlamentariske østersjøsamarbeidet møtes på Åland 29.–31. august er det ventet at dette resulterer i en resolusjon med anbefalinger adressert til regjeringene i Østersjøområdet og EU-landene. Arbeidsgruppen har fremmet seks anbefalinger i forbindelse med denne resolusjonen:

• Alle land oppfordres til å underskrive alle relevante internasjonale konvensjoner, avtaler og beslutninger og tilpasse sitt nasjonale lovverk for å kriminalisere all form for menneskehandel

• Landene må erkjenne at menneskehandel er internasjonal kriminalitet som krever internasjonalt samarbeide for å bekjempe. Samtidig foregår utnyttelsen av ofrene lokalt og må derfor bekjempes lokalt.

• Landene må øremerke adekvate, permanente og målrettede midler og ressurser for offentlige myndigheter, NGO’er, internasjonale organisasjoner og prosjekter slik som f. eks. Østersjørådets Task Force mot menneskehandel.

• Landene må arbeide for å utvikle og koordinere datainnsamling om menneskehandel for å øke kunnskapen om problemet, for å utvikle passende mottiltak, støtte forskning og rettsprosesser og kunne yte best mulig støtte til ofrene for menneskehandel.

• Landene må bestrebe seg på å sikre at fokus alltid er på ofrene. Menneskehandel er utnyttelse uavhengig av hvor det praktiseres og hvilken form det tar. Menneskerettighetene må være kjernen i alle tiltak.

• Landene må bestrebe seg på at det på operasjonell plan blir utviklet effektive metoder og modeller for å sikre at relevante nasjonale aktører og NGO’er hjelper ofre og deres slektninger og for å øke antall fellende dommer mot de kriminelle utbytterne som står bak menneskehandelen.
Menneskehandel er en sak som angår oss alle, uavhengig hvor vi kommer fra og hvilket politisk syn vi har. Vi har en plikt til å handle som private individer og på politisk nivå. Vi må kreve at utnyttelsen av kvinner, menn og barn som har blitt solgt til slaveri ikke skal være en del av vår hverdag. Vi har vist i arbeidsgruppen at det er mulig å sette seg felles mål på tvers av det politiske spekter. Det er nå opp til Østersjø- og EU-landenes regjeringer å forplikte seg til å oppnå disse felles mål.

Og det måtte vi. Vi gikk faktisk både på herrer og damer.
Tida har stått stille på denne veikroa. We like!

Damer

Herrer

Sperrefristen på å anmelde Jørn Lier Horsts nyeste bok “Bunnfall” er i følge forlaget ikke før lanseringsdatoen, dvs. 1. september, men boken har allerede fått sin første anmeldelse i lokalavisen Østlandsposten.

I følge anmelder Svend E. Hansen har Jørn Lier Horst nok en gang levert en solid kriminalhistorie med et intrikat plott, en handlingsmettet historie med politiførstebetjent William Wisting som en troverdig hovedfigur, og Hansen gir dermed “Bunnfall” ståkarakter, og vel så det.

Les hele anmeldelsen i Østlandsposten her.

I tillegg er Horst allerede i full gang med å promotere boka. Han har blant annet vært med Porsgrunn Dagblad på seiltur, spilt inn promofim med Østlandsposten “på slep”, snakket om romanen på både TV Vestfold og i NRK Nitimen, fått grundig omtale i Dagbladet, blitt intervjuet av Varden. Og ennå er ikke boken offisielt lansert!

For de som ønsker å få med seg lanseringen av Jørn Lier Horsts siste bok, så foregår lanseringen på Fannys Cafe på Langestrand i Larvik, 02. september klokka 19.00.

Og den som vil ha en liten smakebit, kan titte her:

Av: stortingsrepresentant Sonja Mandt

Med det nye verdsettingssystemet for boliger som Regjeringen nå innfører, vil om lag 120 00 færre betale formueskatt, 615 000 får redusert formueskatt sin, mens om lag 155 000 får økt formueskatt.

Det betyr et mer rettferdig skattesystem og omfordeling når det gjelder bolig. Dette vises tydelig ved at* 8* av 10 som i dag betaler formueskatt, etter denne omleggingen vil få redusert skatt. Formålet med endringen er å få en bedre sammenheng mellom boligens ligningsverdi boligens markedsverdi. Det betyr igjen at den skjevheten som er når det gjelder dagens ligningsverdi på boliger rettes opp. Ligningsverdien øker fra 20 % til 25 % av markedsverdien, men bunnfradraget økes også vesentlig. For enslige må en nå ha en skattemessig formue etter fradrag for gjeld som overstiger 700 00 kroner før en må betale formueskatt. For ektepar er summen 1.4 mill. kr. Det betyr i praksis at dersom huset er eneste formue, og med en verdsetting på 25 % (som er gjennomsnitt) av markedsverdi, kan en eie en gjeldfri bolig opp til 5.6.mill.kroner uten å måtte betale formueskatt. For enslige vil dette beløpet være 2.8 mill. kroner for en gjeldfri bolig.
Dette er ingen ekstraskatt slik noen ynder å framstille det som. Ligningsverdien av bolig har alltid inngått i skattegrunnlaget, og denne endringen har kun betydning for formueskatten. For minstepensjonister anslås at samlet vil disse betale over 100 mill. kroner mindre i skatt med de nye reglene fordi bunnfradraget heves betydelig, og pensjonister og enkelte enslige forsørgere med lav inntekt får særskilte lettelser gjennom skattebegrensingsreglen.
Forskjellen på det nye og gamle systemet er at vi nå vil få mer ensartete og rettferdige ligningsverdier, som er under taket på 30 % av markedsverdien.
Dette er en mer rettferdig formuesverdsetting av boliger for dem som betaler formueskatt, og vil gi en omfordeling fra høyinntektsgrupper til lavinntektsgrupper. Sakte men sikkert omfordeler vi slik vi lovet ved valget i 2009!

Et lite sammensatt bilde av noe av det som skjedde på Re torvet.

Du kan se stillbilder her

I sommer kåret Natur og Ungdom Jens Stoltenberg til årets miljøversting. Tidenes, er kanskje nærmere sannheten.

Tekst: Håvard Lundberg Illustrasjon: Line Lønning

Statsminister Jens Stoltenberg er nok den enkeltpersonen som har hatt størst betydning for norske klimagassutslipp de siste 20 årene. Med viktige stillinger i en rekke regjeringer siden 90-tallet har han mange miljøsynder på samvittigheten. Dette til tross for at han som ung AUF i 1989 skrev at det norske arbeiderpartiet måtte bruke 90-tallet på å vise at det var et miljøparti.

Sammen med Høyre kastet Arbeiderpartiet, med Stoltenberg som parlamentarisk leder, Bondevik I-regjeringen i 2000 og sikret utslippstillatelser til de forurensende gasskraftverkene. Ifølge Stoltenberg ville byggingen av forurensende gasskraftverk øke sannsyneligheten for “CO2-frie” gasskraftverk, men disse står fortsatt urenset. Men allerede før det historiske miljøslaget i 2000 ble det klart at Stoltenberg ivret for forurensning.

Utslippsarkitekt
Da Stoltenberg sluttet som statsekretær i Miljøverndepartementet i 1990 skrev Aftenposten under tittelen Vanskelig hull å fylle at det ble avlagt flere banneord i departementets kroker da avgangen ble kjent. Stoltenberg ble oppfattet av flere som en kompetent motpart til “de folka i oljedepartementet”, som han selv kalte dem. Noen få år senere da han ble nærings- og oljeminister i Brundtland III-regjeringen, var rollene byttet om. Han fikk krass kritikk da han lyste ut kontroversielle områder for oljeboring i Skagerak og utenfor Nordland. Dette var bare begynnelsen på den ekspansive oljepolitikken som Stoltenberg har fortsatt med, flere ganger i sårbare havområder, og som har ført til at hans regjeringer har satt rekord på rekord i utlysninger på norsk sokkel. Politikken var en garanti for høyere klimagassutslipp, og har befestet oljeindustrien som Norges største forurenser.

Det var nok mange miljøvernere som satte julekakene i halsen i 2009, da påtroppende sjef for oljeindustriens landsforening Gro Brækken kunne fortelle at vi måtte bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen for barnas skyld. 15 år tidligere var det Stoltenberg som brukte nettopp dette argumentet. VG skrev at Stoltenberg ville “bore for barna”, som et svar på kritikken fra blant annet Kåre Willoch om at den norske oljen ble hentet ut i et for raskt tempo. Ifølge Stoltenberg kunne muligens oljealderen snart være ute og nye, mindre forurensende energiformer kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull i fremtiden. Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til å gjøre oljen mindre verdifull – derfor var det om å gjøre å smi mens jernet var varmt.

Flau bris
Kanskje er det derfor Stoltenberg ved en hver korsvei har valgt bort de fornybare løsningene. Allerede i 2000 begynte norske politikere å snakke om et felles sertifikatmarked med Sverige, som ville sikre utbygging av mer fornybar energi. Ikke lenge etter at Stoltenberg på ny kom til regjeringsmakt ble støttesystemet skrinlagt i 2006. Grunnen skal ha vært at Stoltenberg var bekymret for økte strømavgifter. Siden har utbygging av ny fornybar energi strandet. Da en samlet miljøbevegelse i 2008 lobbet for å øke el-avgiften, for å sikre milliardinntekter til utbygging av fornybar energi, var det mange i regjeringen som stilte seg positiv til forslaget. Men etter at statsbudsjettet ble lagt frem, skrev Dagbladet at Stoltenberg personlig skal ha satt ned foten mot forslaget fordi han var redd for å havne i en avgiftsdebatt med FrP i det kommende stortingsvalget.

I 2009 trumfet Stoltenberg igjennom å fjerne avgiftsfritaket på biodrivstoff, som til nå har gjort biodrivstoff billigere enn de fossile konkurrentene. Dette er den samme Stoltenberg som 30 år tidligere skrev: “Det er (derfor) politikernes fordømte plikt å sørge for at det blir ulønnsomt for bedrifter, bønder, matpakkebilister og andre å forurense. Det betyr bøter, avgifter og reguleringer. Kanskje ikke blant de mest populære tiltakene politikere kan foreslå, men helt nødvendig.”

Utslippskutt: hjemme bra, borte best
Men der det har gått dårlig med avgiftspolitikken har Stoltenberg gjort opp for seg med andre økonomiske virkemidler. Stoltenberg skal ha spilt en sentral rolle i å innarbeide systemet med kvotehandel i Kyoto-avtalen. Bakgrunnen skal ha vært frykten for at utslippsreduksjoner ville få store konsekvenser for oljenasjonen Norge. I følge Dagens Næringsliv skrev Stoltenberg et notat i 1997, da som finansminister, at “Norge vil kunne bli påført meget store samfunnsøkonomiske kostnader hvis en klimaavtale bare inneholder krav til reduksjoner i CO2-utslippene, og ikke åpner for (…) kvotehandel”.

Klimakvotesystemet er blitt kritisert av mange for å utsette de store utslippsreduksjonene som trengs. En studie fra analysebyrået Carbon Retirement som ble publisert i år, viste at kun 27 øre av hver krone som investeres i en klimakvote i sør, faktisk går til det konkrete miljøprosjektet. Like fult har Stoltenbergs kvotehandellobby på 90-tallet skapt rasjonalet i norsk klimapolitikk om at vi skal “kutte hjemme og ute”, noe som innebærer at vi frem mot 2012 skal kjøpe om lag 30 millioner klimakvoter.

Imens er det antatt at norske utslipp skal fortsette å øke. I 2007 satte Norge utslippsrekord på over 55 millioner tonn klimagasser. Samme år brukte Stoltenberg halvparten av talen sin til Arbeiderpartiets landsmøte på å snakket om det menneskeskapte klimaproblemet. Men taler kutter ikke utslipp, og så lenge Stoltenberg fortsetter å ivre for forurensning vil han trolig gå ned i historien som en miljøkatastrofe på to bein.